La oss snakke kål! | Unilever Food Solutions

Jeg jobber i...

Fortsett

Vi oppdaterer innholdet
på bakgrunn av din type virksomhet

Hvilken kålsort er det lettest å like? Hvilken er den mest spennende? Finnes det noen fordommer mot kål og hvordan kan det ha seg at hele verden helt plutselig hyller det som bare for noen år siden ble ansett som «fattigmannsmat»? Alt dette og enda mer, har vi snakket om med Ingar Nilsson, matskribent og forfatter av boken KÅL.

Hva er din innstilling til kål? 

– Min personlige innstilling er veldig positiv, jeg har alltid likt kål og syns at den er interessant. Interessen har bare økt jo mer jeg har lært. I tillegg til at kål er godt, billig og full av vitaminer, så ligger nok en del av min fasinasjon i at det finnes så mange ulike varianter.

Når boken din om kål kom ut var kål på vei oppover. Hvordan er situasjonen nå, syns du?

– Interessen er absolutt forsterket noe som skyldes flere ulike ting. Vi ønsker å spise mer sesongbestemt, det nordiske kjøkkenet har blitt enda mer populært, og så ser jeg at bøndene har kastet seg på trenden. Nå er de fleste kålsortene tilgjengelig og jeg har til og med sett en svenskdyrket Pak Choi.

 

 

Hvilken vil du si det er lettest å like?  

Vanskelig. Nå gjetter jeg litt, men folk kan nok generelt like spisskålen siden den har en myk og ikke så direkte kålsmak som er veldig gunstig. Hvitkålen har vært såpass vanlig at den oppfattes som litt kjedelig, noe som ikke behøver å være tilfelle siden måten man tilbereder kålen er avgjørende for hvordan man kan løfte en råvare. Rosenkål kan være en utfordring med sin distinkte og litt beske smak. Jeg tror egentlig at hva man liker har med kunnskap å gjøre. Mange kan nok tvile foran en kålrabi eller kålrot siden man ikke helt vet hvordan man skal tilberede de. Jo mer man kan, desto mer tør man eksperimentere og desto morsommere blir det.

Finnes det noen fordommer om kål som vi kan gjøre kål på, så å si?

– Jeg syns at fordommene begynne å forsvinne. Tidligere har kål blitt sett på som «fattigmannsmat» og forbundet med dårlige tider, men slik er det ikke lengre, noe jeg tror til en viss grad har å gjøre med vi har åpnet opp for nye kjøkken og nye måter å tilberede kål.