Ønsker du å ta klimasmarte valg når det kommer til mat? Da har du kommet til rett sted! Her finner du inspirasjon og informasjon om hvordan du kan spise mer bærekraftig. Vi gir deg tips og råd om hvordan du kan redusere klimaavtrykket ditt gjennom smarte matvalg. Bli med oss på reisen mot en mer miljøvennlig fremtid! 🌱🍽️
Tenk på dette når du gjør innkjøp
Velg etter sesong. Ved å velge de grønnsaker, rotfrukter og frukter som høstes akkurat nå får du ikke bare bedre råvarer, du hjelper også miljøet ved å unngå de råvarer som er dyrket i drivhus.
Spist helst norskdyrket. Grønnsaker, rotfrukter og frukt som vokser i Norge er som regel mer smakfulle fordi de vokser langsommere. I tillegg sparer det miljøet takket være kortere transport.
Korte næringskjeder. Med tanke på miljøet er det bedre å velge for eksempel grønnsaker fremfor kjøtt. Innen maten havner på gjestens tallerken har det blitt sluppet ut 10 ganger så mye CO2 for å få biffen dit sammenlignet med å få gulroten dit.
Grønnsaker
Ferske champignonger: norske.
Pastinakk
Hvitkål
Gulrøtter
Rødbeter
Kålrot
Rødkål
Avokado: best fra oktober til mars, fra middelhavsområdet.
Paprika: best fra august til mars, fra middelhavsområdet.
Bakepotet: importeres ofte fra England. Velg heller store norske poteter.
Tomater: som er dyrket utendørs.
Salat: dyrket i drivhus.
Tomat: dyrket i drivhus.
Frukt
Norske pærer: september til januar.
Norske jordbær: sommersesongen.
Norske bringebær: sommersesongen.
Norske plommer: best august til september.
Norske epler.
Appelsin: best fra oktober til mai.
Vindruer: best fra juli til desember.
Kiwi: best fra desember til april.
Fersken: best fra juli til september.
Mandarin/klementin: best fra september til april.
Papaya: importeres ofte med fly fra Afrika.
Mango: importeres ofte med fly fra Afrika.
Physalis: importeres ofte med fly fra Sør-Amerika.
Pasjonsfrukt: importeres ofte med fly fra Kenya.
Kjøtt
Vilt fra Norge: eksempelvis rein, elg, villsvin eller rådyr.
Kyllinger: slipper ut lite metangass. Velg helst norsk kylling.
Svinekjøtt: ikke like bra som kylling, men bedre enn storfe.
Lam: velg helst norsk og de som har beitet i naturlige omgivelser.
Storfe: storfe produserer mye metangass. I tillegg spiser de kraftfor som ofte består av soyaprotein. Når soyabønner dyrkes og transporteres brukes det mye fossilt brensel. Dersom du skal velge storfe, velg helst norsk kjøtt fra dyr som har beitet i naturlige omgivelser.
Fisk & skalldyr
Abbor/ørret: norsk.
Blåskjell
Sild
Hoki: velg gjerne MSC-sertifisert.
Sei: velg gjerne MSC-sertifisert.
Makrell: velg helst norsk makrell.
Hajmal/pangasius: som er økologisk og bærekraftig dyrket.
Reker
Hellefisk/flyndre
Laks: fiskeoppdrett er energikrevende. Fiskeforet må transporteres til anleggene.
Tropiske reker: oppdrett av tropiske reker er energikrevende.
Torsk: torskbestanden er liten. Fiskebåtene må reise langt ut til havs.
Meieriprodukter & egg
Egg: høns slipper ut lite metangas.
Melk
Yoghurt
Iskrem
Melkekyr slipper ut mye metan.
Ost: ost er et dårligere valg ettersom det kreves mye melk for å produsere ost.
Basisvarer
Poteter: norske.
Hvete
Korn
Pasta: består av durumhvete som ikke kan dyrkes i store mengder i Norge. Velg heller potet.
Bulgur: lages også av durumhvete. Importeres ofte fra Spania eller Tyrkia.
Ris: importeres fra Asia. I tillegg slipper risavlingene ut mye metangass.
